2025: Nasjonalt folkepanel om bærekraftig forbruk
Bakgrunn
Hvordan kan vi sammen redusere overforbruket vårt av varer, samtidig som vi lever gode liv?
Nordmenn har et høyt forbruk av varer. Vi kjøper mye nytt, har mange ting og kaster mye. Vi kjøper mer nye tekstiler og sko, møbler, utstyr til hjem og fritid og elektronikk enn de fleste andre land i Europa, inkludert våre naboland. Produksjon av varer krever bruk av råvarer fra naturen, samt energi, kjemikalier og vann. Vi har en ressursbruk som er nesten 6 ganger så høy per innbygger som det naturen tåler, og vi har et av det høyeste materielle forbruket perinnbygger i verden.
Det høye forbruket vårt fører til at vi bruker flere naturressurser, og at klimagassutslippene øker. Nyere forskning viser at nordmenn flest er enige i at vi har et for høyt forbruk. Samtidig vet vi at fordelingen av forbruket er ujevn. Det er de som tjener mest, som forbruker mest. Ikke alle har økonomi til å forbruke like mye, og de sosiale og økonomiske forskjellene mellom oss øker. Derfor er forbruksspørsmålet også et spørsmål om økonomisk ulikhet, inkludering og rettferdighet.
Regjeringen har mål om mer bærekraftig og langsiktig bruk av ressursene. Norge har forpliktet seg til å nå bærekraftsmålene. Det innebærer blant annet en forpliktelse til å redusere klimagassutslipp og avfallsmengden, og bevare naturen. For at vi skal lykkes med dette er det avgjørende at vi reduserer forbruket vårt.
Omstillingen krever innsats fra og samarbeid mellom myndighetene, næringslivet, sivilsamfunnet og innbyggere. Vi klarer ikke dette uten at vi alle endrer atferden vår. Regjeringen ønsker derfor råd fra befolkningen og har besluttet å sette ned et nasjonalt folkepanel.
Det nasjonale folkepanelet er ett av flere spor som skal bidra til å sikre bred involvering i det nasjonale bærekraftsarbeidet, og arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om bærekraftsmålene.
På vegne av regjeringen har digitaliserings - og forvaltningsminister Karianne Tung gitt folkepanelet i oppdrag å svare på spørsmålene:
Hvordan kan vi sammen redusere overforbruket vårt av varer, samtidig som vi lever gode liv?
Hva må til for at vi innen 2030 forbruker mindre tekstiler, sko, elektronikk, møbler og utstyr til hjem og fritid?
Hvordan kan vi redusere overforbruket på en måte som er inkluderende og rettferdig?
Dette er det første nasjonale folkepanelet som er gjennomført i Norge.
Folkepanelet følger OECD sine beste praksis-prinsipper for representative, deliberative prosesser. Det innebærer blant annet at det støttes av et fagråd og en ekspertgruppe.
Fagrådet skal bidra til at OECDs prinsipper for god gjennomføring av folkepaneler blir fulgt. Ekspertgruppen består av fagpersoner med kunnskap innen bærekraftig forbruk. De skal gi faglige råd til folkepanelets sekretariat, foreslå innledere og bidra med faglig materiale til folkepanelets medlemmer. Les mer på folkepanelets hjemmeside.
Prosess
Steg 1: 5. september mottok 40 000 tilfeldig uttrukne innbyggere over hele landet en SMS med en invitasjon til å delta i det nasjonale folkepanelet. Av de som takket ja, ble 66 personer trukket ut til å delta. Panelet bestod til slutt av 54 personer fra hele Norge og reflekterte befolkningen når det gjelder kriterier som kjønn, alder, utdanningsnivå, bosted og til dels holdninger til bærekraftig forbruk.
Steg 2: 25. september arrangerte SoCentral og We Do Democracy et åpent webinar. Deltakerne lærte om metoden og hvordan det nasjonale folkepanelet om bærekraftig forbruk skulle gjennomføres. Deltakerne fikk også vite mer om hvordan hver enkelt kunne engasjere og involvere deg.
Steg 3: 30. oktober møttes folkepanelets medlemmer for første gang. Målet med samlingen var å få en felles forståelse av oppdraget og det videre arbeidet med folkepanelet. Dag Olav Hessen holdt faglig innledning om bærekraftig forbruk.
Steg 4: 16.-17. november møttes folkepanelets medlemmer til en fysisk samling. Målet med samlingen var at medlemmene skulle bli kjent med hverandre og lære om temaet bærekraftig forbruk. Erfarne tilretteleggere sørget for at medlemmene diskuterte og reflekterte over kunnskapen de har fått og identifiserte områder de trengte mer kunnskap om.
Steg 5: 10. desember ble det arrangert en digital samling som var åpen for hele befolkningen. Målet med samlingen var å invitere alle interesserte til å delta i samtalen om hvordan vi kan redusere forbruket vårt. Medlemmer av folkepanelet presenterte arbeidet så langt og brukte anledningen til å lytte til andre innbyggeres refleksjoner om temaet. Deltagere på den åpne samlingen kunne stille spørsmål og gi innspill til folkepanelets medlemmer om tematikken.
Steg 6: 11. januar-12. januar 2025 møttes folkepanelet til sin andre fysiske helgesamling. Målet med samlingen var å utarbeide og formulere anbefalingene som skulle overleveres til regjeringen 4. februar. Anbefalingene skulle ferdigstilles under den digitale samlingen 21. januar.
Steg 7: 21. januar 2025 var siste digitale samling. Målet med den siste digitale samlingen var å komme fram til og ferdigstille anbefalingene som skulle overleveres til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Steg 8: Anbefalingene overleveres til Regjeringen i et åpent arrangement.
Steg 9: Anbefalingene legges ved og svares ut i stortingsmelding om bærekraftsmålene før sommeren 2025.
